Økonomi
Konsernresultatet er nært budsjett, det vil si et avvik på kr 0,7 millioner kroner. Dette er en forbedring på 2,3 millioner siden forrige måned. Regnskapet til Geno SA er 1,5 millioner kroner bedre i mars enn budsjettert. Salgsinntekten er totalt sett nær budsjett, selv om salget til Geno Global er kr 1,5 millioner lavere enn budsjett. I mars ble salgsinntektene høyere som følge av bedre priser på semin.
Geno Global har et underskudd på kr 0,25 mill per mars og skyldes manglende mulighet for salg av REDX. Salg av konvensjonelle doser har hatt en positiv utvikling i bla Irland, Polen, Sveits og Kina. Når REDX igjen blir tilgjengelig, blir det spennende å følge salget framover.
Spermvital har bedre resultater i mars, med høyere inntekter og lavere kostnader enn budsjettert. Xsires i Nederland er fortsatt foran budsjett. Cryogenetics er foran budsjett og viser bedre resultater i spesielt Norge.
Styret ble framlagt en revidert prognose for 2021, med tanke på ulike ting som har skjedd så langt i 2021. Den største økonomiske påvirkningen er redusert salg av REDX som følge av kvalitetsutfordringene og prosjektet som er igangsatt der. Organisasjonsendringer og økte personalkostnader medfører også noen økte kostnader for Geno. Administrasjonen vil arbeide med å forbedre resultater i månedene som kommer.
Det ble solgt 39 476 doser i april. Det er ca 400 doser flere enn samme måned i fjor. De to siste månedene sett under ett viser et salg på ca 400 doser færre enn samme periode i fjor. Snittpris for april ble ca 314kr, snittpris hittil i år er ca 304 kr. Det er i årets første fire måneder lagt inn 735 embryo. Samme antall på samme tid i fjor var 232 embryoinnlegg. Kjøttfesalget har hatt en liten nedgang hittil i år, mot samme tid i fjor. Salg av kjøttfe hittil i år er 19 864 doser, mot 21 562 på samme tid i fjor.
Produksjon 4.0
Det arbeides med et stort prosjekt for å forbedre produksjonen totalt i Geno. Arbeidet er inndelt i fire områder: bygg og bærekraft, sædkvalitet og individsporing, organisering og arbeidsprosesser, samt automasjon. En viktig sak som styret har vedtatt tidligere er å bygge nytt kalveisolat på Øyer, for å bedre dyreflyten internt mellom Øyer og Store Ree. Tegninger på bygget har kommet, og prosessen rundt dette jobbes det godt med. Videre sees det på nye muligheter for produksjonen på Store Ree, og få optimalisert denne. I alle alternativer som jobbes med rundt bygg og bærekraft er ombygging av kvigefjøset, og ombygging til enkeltbinger til oksene.
Videre jobbes det med å få et bedre system for datainnhenting på individnivå for oksene, bedre individsporing med tanke på sædkvalitet og optimal bruk. Det jobbes også med å optimalisere arbeidsprosessene i produksjonen, for å spare tid. Nye bygg vil bedre mye her, men fortsatt mye som kan gjøres uavhengig av det. Det siste delprosjektet handler om automasjon, og der sees det på hvilke arbeidsoppgaver som kan erstattes med teknologi eller andre mer optimale HMS-løsninger.
Styret var samstemte om at administrasjonen har gjort mye og godt arbeid på kort tid, og at det er spennende planer styret ble framlagt. De diskuterte saken i møtet, og administrasjonen tar med seg innspillene inn i videre arbeid, før det legges fram en sak til vedtak til styremøtet i juni.
Framtidig modell for seminbetjening
Kutallet minsker. God avl har gitt friskere kyr som tar seg lett, strukturrasjonaliseringen i landbruket har gitt færre og større bruk. Oppdragsmengde og næringsgrunnlag minsker både for seminteknikere og veterinærer. Det er derfor startet et arbeid i Geno som skal se på hvordan vi skal rigge semintjenesten for 10 år fram i tid. Verden er dynamisk, og ulike krefter påvirker dagens semintjeneste. Det er også større endringer i kundebehovet. Administrasjonen har derfor startet et innledende arbeid knyttet til omverdensanalyse, styrker og svakheter, muligheter og trusler i dette bildet, samt tilbakemeldinger fra kunder i telefonintervjuer som er gjort. Dette danner grunnlag for å arbeide frem en fremtidig modell for seminbetjening. Det sees på styrker og svakheter på disse ulike alternativene: veterinærinseminering, eierinseminører, kunder med egen dunk, semintekniker, grendeinseminør og distribusjon. Det jobbes med å øke kunnskapen om hva kunden trenger og ønsker, og lage gode konsepter og modeller som treffer best mulig. En kombinasjon av de ulike alternativene blir avgjørende, da ingen områder er like.
Styret mener det er viktig å komme fram til gode løsninger som fungerer til det beste for den norske bonden, og at det er et godt samarbeid mellom Geno og inseminerende personell. Administrasjonen arbeider videre med dette framover.
Markedsstrategi Norge
Det ble presentert en revidert markedsstrategi for det norske markedet i dette styremøtet, hvor administrasjonen ba om innspill fra styret før endelig strategi legges fram for styret i juni-møtet. Salgsinntekter i Norge består først og fremst av salg av sæd, men også embryo, nitrogen og andre produkter og tjenester. Det norske markedet er i svak nedgang og henger sterkt sammen med etterspørsel etter melk og melkeprodukter. Ulike faktorer påvirker nedgangen, som bedre fertilitet, høyere melkeytelse, økt salg av kjøttfedoser, mer kjønnsseparert sæd og påvirkning av konkurrenter.
Avlsmålet er også en viktig diskusjon her, og hvordan vekting bør gjøres på en best mulig måte i avlsmålet for å oppnå det vi ønsker. Seminandel er også noe som må jobbes med kontinuerlig, og gårdsoksen er vår største konkurrent her.
Styret ga sine gode innspill, og administrasjonen jobber videre med saken til styremøtet i juni.
Orienteringssaker
Årsmøte 2021: Det ble foretatt en evaluering av årsmøtet i 2021. Administrasjonen og styret var fornøyde med den tekniske gjennomføringen. Det ble spenning rundt valget av styremedlem fra Midt, hvor det ble en jevn avstemming. Styret tar med seg sakene fra generaldebatten inn i sitt arbeid for året. Her er valgresultater fra årsmøte 2021.
Geno-utvalg: Styret hadde en diskusjon av hvordan Geno-utvalgene kan brukes mer og involveres mer før styremøtene hvis styremedlemmene ønsker innspill.
Navn på seminokser: Norske geografiske navn innføres som et tillegg hvis det ikke finnes aktuelle navn tilknyttet gården innenfor angitte navneregler. Alle navn skal være et geografisk stedsnavn. NR påføres alle sædstrå i forkant av navn. Alle okser navnes med kolletstatus (P eller PP) og om det er embryoavkom (ET) – ET skal ikke påføres sædstrået.
DGAT1-genet: Det er oppdaget et enkelt gen som har stor betydning for fettprosenten i melk. Dette er funnet gjennom prosjektet «Precission Breeding». Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, hvor NMBU med Norsvin og Geno som samarbeidspartnere jobbet med DNA-sekvensering. Avlsavdelingen jobber videre med dette genet, for å se om dette er noe som kan øke frekvensen av dette, som kan ha innvirkning på økonomien per laktasjon per ku.
Neste styremøte holdes 22. juni 2021.
