For Geno er embryoproduksjon et tiltak for å sikre at vi har tilgang til seminokseemner etter gode mordyr. Med økende bruk av REDX (kjønnsseparert NRF-sæd) på de aller beste kyrne rundt om i landet, blir dette tiltaket viktigere og viktigere for å sikre at Geno også i fremtiden kan tilby sæd etter gode seminokser av rasen NRF.
For hver kalv som fødes etter embryoinnlegg, ligger det en større investering for Geno. Geno legger derfor store ressurser inn i at alle kalver født etter embryoinnlegg skal genotypes og vurderes som avlsdyr.
Det er veldig viktig at:
- NRF-Embryo kun legges inn på kyr som er registrert i Kukontrollen
- NRF-Embryo kun legges inn i gode resipienter
- En kalv født som resultat av embryoinnlegg må registreres inn i Kukontrollen (ikke bare i AMS-systemet) så raskt som mulig
- Øreprøve for kalven sendes inn for genotyping så raskt som mulig
- Kalvene blir værende i fødselsbesetningen til genotypingsresultatet foreligger, da Geno ikke kan kjøpe inn kalv som er solgt videre
Hvem kan kjøpe NRF-embryo?
Fordi embryoproduksjonen er et avlstiltak, har vi inngått avtale med en del besetninger om innlegg av embryo. Dette for å sikre oss at vi kan få kjøpt inn nok kalver som framtidens NRF-eliteokser og -kviger.
Les mer om avtalebesetninger her
Liste over embryoveterinærer finner du på Min side
Innlegg av embryo
Hvilke dyr er aktuelle mottakerdyr for embryo?
For å sikre best mulig resultat ved innlegg av embryo er det viktig å finne en resipient (rugemor) som har gode fysiologiske forutsetninger for å bli drektig. Det er i prinsippet samme krav til en resipient som til et dyr som skal insemineres. Dyret skal være i positiv energibalanse, men ikke for fet.
For kviger må man vurdere innkalvingsalder. Som ved inseminasjon, kan vi starte embryoinnlegg fra om lag 400 kg levendevekt (165-170 cm brystmål).
Ved embryoinnlegg på kyr er det samme utfordring med embryoinnlegg som ved inseminasjon. Negativ energibalanse etter kalving gir dårlig drektighetsresultat. Derfor er det viktig å vente til kua er i positiv energibalanse før en legger inn embryo.
Dyr som har vært syke etter kalving (melkefeber, mastitt, halthet, tilbakeholdt etterbyrd og børbetendelse) bør unngås som resipienter.
Det er ønskelig med to gode brunster før innlegg av embryo. To brunster bekrefter at resipienten er i positiv energibalanse og klar for embryoinnlegg.
Avstamning til resipienten er ikke viktig med hensyn til embryoinnlegg.
Kyr som det legges inn embryo på skal være registrert i Kukontrollen, både når embryoet legges inn og når kalven blir født. Embryoinnlegg på dyr som ikke ligger i Kukontrollen blir ikke registrert automatisk på dyret, og kalv født etter embryoinnlegget får derfor feil avstamning. I tillegg får ikke Geno informasjon om at kalven er født og kan derfor ikke bestille genotyping av kalven. Potensielt verdifull genetikk går dermed tapt for avlsarbeidet.
Overføring til mottakerdyr
Embryo legges inn syv dager etter registrert brunst, eller fem dager etter observert blødning. I tillegg vurderer embryoveterinæren resipienten på innleggsdagen. Da er det kvaliteten på det gule legemet og størrelsen på livmor som avgjør om det blir lagt inn embryo.
Det er et litt større vindu når det gjelder embryooverføring enn ved inseminasjon. Det betyr at det er fortsatt gode resultat ved innlegg en dag før eller en dag etter brunstobservasjon. Det er grunnen til at Geno ikke tilbyr embryoinnlegg på helg. Dyr som en kan legge inn embryo på lørdag blir lagt inn på fredag og dyr en kunne lagt inn embryo på søndag blir lagt inn på mandag.
Synkronisering av resipienter
Det er mulig å synkronisere resipienter for embryoinnlegg. Ved synkronisering er det samme krav til resipientene som ved innlegg på naturlig brunst. Det er og samme krav til observasjon av brunst og/eller blødning på de synkroniserte dyrene.
Målet til Geno er å oppnå ca 50% drektighet ved embryoinnlegg. Resultatet så langt er noe høyere på kviger enn det er på kyr.
Embryo i økologiske besetninger
I Mattilsynets veileder for økologisk landbruk står det at «Naturlig bedekning er å foretrekke, men inseminering er tillatt. Andre former for kunstige eller assisterte reproduksjonsmetoder, for eksempel embryooverføring og kloning, er forbudt.»
Embryo kan derfor ikke benyttes i økologiske besetninger.
