Fruktbarhetsdelesjonen er en delesjon på kromosom 12, derfor betegnes den noen steder som BTA12.
Dersom en kalv arver denne delesjonen fra både mor og far, gir dette embryodød (oppleves som omløp) eller kasting. Kua må dermed insemineres på nytt og det tar lengre tid før den er i produksjon igjen.
I 2016 var 30 % av seminoksene i Geno bærere av denne delesjonen, og den ble opprettholdt ved høy frekvens på grunn av dets positive sammenheng med melkeytelse og melkesammensetning. Det har blitt tatt hensyn til bærerstatus ved innkjøp av kalv til Geno siden 2016 og per juni 2019 var kun 3,2% av seminoksene bærere.
Nedarving av fruktbarhetsdelesjonen
Fruktbarhetsdelesjonen uttrykkes bare negativt hvis kalven arver genet fra både mor og far. I den nye versjonen av Geno avlsplan er det ikke mulig å få forslag på okse som er bærer hvis kua/kviga er bærer. Dette gjelder i hovedsak genotypede kyr/kviger, men hvis dyret ikke er genotypet sjekkes bærerstatus på morfar.
Utfordring i avlsarbeidet
Det er viktig å legge sterk vekt på fruktbarheten, slik det gjøres i NRF-avlen, for å ekskludere avlsdyr som er bærere av genetiske defekter. Genetiske defekter gir utfordringer i avlsarbeidet. Det er ønskelig å fjerne uheldige genvarianter, og den enkleste måten å gjøre dette på er å utelukke alle bærere i avlsarbeidet. Det vil likevel ikke være optimalt å fjerne bærere som ellers har en god avlsverdi, når hovedmålet er avlsframgang på mange egenskaper.
Det vil stadig oppdages nye genvarianter med negativ effekt på viktige egenskaper. Det vil være svært ugunstig å sette en nulltolleranse på alle bærere av en eller flere mutasjoner med negativ effekt da du vil sitte igjen med svært få dyr til å bruke i avlen.
