AH1 er en såkalt recessiv mutasjon. Dette betyr at hvis genet nedarves fra begge foreldrene kan kalven enten være dødfødt eller svak/funksjonshemmet (PIRM-syndrom). Mutasjonen ble oppdaget i ayrshire-populasjonen i USA i 2014, og på dette tidspunktet var bærerfrekvensen 26 prosent. Bærerfrekvensen av AH1 i NRF er lav. Fram til 2005 var frekvensen nær 0 prosent, mens hos dyr født de siste 5 årene har bærerfrekvensen økt til 4-5 prosent.
Nedarving av AH1-genet
AH1-genet uttrykkes bare negativt hvis kalven arver genet fra både mor og far. I den nye versjonen av Geno avlsplan er det ikke mulig å få forslag på okse som er bærer hvis kua/kviga er bærer. Dette gjelder i hovedsak genotypede kyr/kviger, men hvis dyret ikke er genotypet sjekkes bærerstatus på morfar.
Artikler om AH1
Utfordring i avlsarbeidet
Det er viktig å legge sterk vekt på fruktbarheten, slik det gjøres i NRF-avlen, for å ekskludere avlsdyr som er bærere av genetiske defekter. Genetiske defekter gir utfordringer i avlsarbeidet. Det er ønskelig å fjerne uheldige genvarianter, og den enkleste måten å gjøre dette på er å utelukke alle bærere i avlsarbeidet. Det vil likevel ikke være optimalt å fjerne bærere som ellers har en god avlsverdi, når hovedmålet er avlsframgang på mange egenskaper.
Det vil stadig oppdages nye genvarianter med negativ effekt på viktige egenskaper. Det vil være svært ugunstig å sette en nulltolleranse på alle bærere av en eller flere mutasjoner med negativ effekt da du vil sitte igjen med svært få dyr til å bruke i avlen.
