Framsynte bønder, veterinærer og konsulenter satset videre på bærekraftig retning og avl for bedre helse fra midten av 1970-tallet.
I 2009 beskrev FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, NRF-kua og NRF-avlen som et godt eksempel på moderne, god og bærekraftig avl.
Norsk Rødt Fe (NRF) har vært enerådende som mjølkekurase i Norge siden 1960-tallet. Her er driftsoppleggene slik at også storfekjøttproduksjonen hovedsaklig foregår på mjølkekyr.
Grunnlaget for at NRF-kua har blitt slik den framstår i dag, er at det til enhver tid har vært brukt de nyeste metoder for innsamling av data, databehandling og beregninger (statistiske metoder).
I tillegg har inseminering vært bortimot enerådende som bedekningsmetode på mjølkeku i Norge. Dette betyr at alle norske bønder uansett hvor de bor i landet har tilgang på sæd av de samme oksene. I tillegg kjøper Geno inn okser fra hele landet.
NRF i verden
Geno eksporterer NRF-sæd til om lag 40 ulike land. De fleste brukes i krysningsavl, men blant annet i Irland har de også en del rene NRF-kyr. Markedsføring og salg av NRF-sæd til andre deler av verden skjer gjennom Geno sitt datterselskap Geno Global AS.
NRF skiller seg ut med at helse- og fruktbarhetsegenskaper har vært inkludert i avlsmålet siden slutten av 70-tallet. Det er stigende interesse i verden for de kvalitetene NRF-kua har. De store europeiske og nord-amerikanske markedene har begynt å se seg om etter kyr med god fruktbarhet og som er motstandsdyktige mot sjukdom.
NRF inngår i forsøk i blant annet Irland, Nord-Irland, USA og Canada. I disse forsøkene sammenliknes NRF med Holstein, og det viser seg at renrasede NRF-kyr og NRF-krysninger gjør det svært godt sammenlignet med ren Holstein.
