Ofte stilte spørsmål

Begge typer kan sendes inn med melkebilen, men denne tjenesten er kun for genotyping av NRF-dyr. Merk at ved innsending av grønne GS-merker skal prøverøret legges i lynlåsposen med etikett som viser dyrets identitet, deretter skal lynlåsposen legges nedi prøvebeger. Det er også veldig viktig at den grønne runde etiketten settes på lokket til prøvebegeret. Ellers kommer ikke prøven fram til Biobank.

Ja du får raskere svar. Med grønne GS-merker må først kalven bli født og innmeldt i Kukontrollen, så få tilsendt utstyr. Med elektroniske GS-merker kan man ta prøve av dyret samtidig som man merker det, og kan derfor sende inn prøven tidligere. Hvis melkebilen kommer på besøk samme dag kan potensielt prøven være på plass hos Biobank innen et døgn. Derfor er det veldig viktig at kalven meldes raskt inn i Kukontrollen. Hvis ikke kalven er innmeldt i Kukontrollen får ikke Biobank registrert prøven. De legger da prøven på vent til de får treff/dyret er innmeldt. Prøver sendes videre fra Biobank til analyse ukentlig.

Ja, Geno samarbeider også med Q-meieriene om henting av GS-prøver med melkebilen. De hentes inn til Q-meierienes meierier i Gausdal og på Jæren, og hentes derfra av Tine sine melkebiler. Den eneste forskjellen på henting hos Q-produsenter og Tine-produsenter er at Q ikke benytter blå skinne. Prøven må derfor settes fram i melkerommet ved siden av melketanken, godt synlig for sjåføren som skal ha med seg prøvene.

Hvis du sender inn prøve av disse, blir du fakturert for genotypingen, men du mottar aldri noe resultat for dyret. Hvis du tar øreprøver av andre raser der det tilbys genotyping, har disse egne instrukser for innsending av prøver. Innsending av GS-prøver via melkebil er per i dag kun for GS-prøver av NRF.

Du kan sende inn på dyr som er NRF-hunndyr etter semin (farkode: «sikker inseminering» eller «ukjent far, men far er seminokse»), eller dyr som er NRF-avlsemner (seminokseemner/embryodonoremner). Dyret må være registrert i Kukontrollen.

Nei, du blir ikke fakturert hvis du sender inn elektroniske GS-merker for hverken embryodonoremner eller seminokseemner. Innsendte prøver av avlsemner blir ikke fakturert for genotyping, uavhengig av merketype. Vi sender ut grønne GS-merker til seminokseemner/embryodonoremner fortsatt. Hvis du ønsker å benytte elektroniske GS-merker for disse, trenger du IKKE sende inn de grønne GS-merkene i tillegg.

Det finner du i emnestatuskolonnen i tabellen som ligger under menypunktet «GS bestilling og status» i Geno avlsplan. Her kan du filtrere tabellen så du kun får opp hvilke dyr i besetningen som er avlsemner.

Du kan benytte elektroniske GS-merker på oksekalver som er seminokseemner. Det fører til at du får raskere avklaring fra Geno da dyret raskere blir genotypet, men koster deg 22 kr mer for øremerket. Vi sender uansett ut grønne GS-merker til seminokseemner. Du blir ikke fakturert for genotyping hvis du sender inn en øreprøve av et avlsemne uavhengig av om det er elektroniske GS-merker eller grønne GS-merker.

Totalsummen for elektronisk GS-merke og analysedelen blir lavere enn ved bruk av grønne GS-merker. Et elektronisk GS-merker koster 22 kroner mer enn et ordinært elektronisk øremerke, og kjøpes i nettbutikken til MSD Animal Health (OS ID). Geno fakturerer kun for transport, behandling av DNA, analyse og avlsverdiberegning, og dette koster totalt 195 kroner. Dette legges til på seminfakturaen. Det blir imidlertid en forsinkelse på fakturering av prøver sendt inn via elektroniske GS-merker i startfasen. Årsaken er overgang til nytt fakturasystem hos Geno, som skal være på plass før nyttår. Derfor kan det være den første bestillingen ikke kommer på seminfakturaen før november/desember.

Har du kun NRF i besetningen, så lønner det seg med en egen nummerserie for oksekalver og en egen nummerserie for kvigekalver. Har du i dag kun én nummerserie kan du bruke opp de du har igjen på oksekalver og bestille elektroniske GS-merker for kvigekalver i en overgangsfase. Dersom du har en del krysninger og andre raser (andre melkeraser og kjøttferaser) lønner det seg å dele opp nummerserien for å unngå å ta ut prøve av mange dyr du likevel ikke får resultater på. F.eks. bestille 0020-0039 som elektroniske GS-merker som brukes på NRF-kvigekalver og bestille 0040-0069 som vanlig elektroniske øremerker som brukes på krysninger/andre raser. Slik slipper du å ta ut ørevev fra dyr du likevel ikke får resultater på. Da sparer du også den ekstra kostnaden på de elektroniske GS-merkene og det blir også mer oversiktlig hvilke dyr som er hva.

Elektroniske GS-merker gjør det enklere og billigere å rutinemessig GS-teste alle NRF-kvigekalver så fort de er født. Ved bruk av det elektroniske GS-merket er det ikke lenger nødvendig å bestille grønne GS-merker til nyfødte NRF-kvigekalver. Det er fortsatt mulig å bestille grønne GS-merker for deg som kun ønsker å ta prøve av noen få NRF-hunndyr. Det er også aktuelt å bruke disse hvis du ønsker å genotype eldre dyr. De grønne GS-merkene skal fortsatt benyttes på avlsemner og ved regenotyping.

Du kan ikke benytte samme tang til begge. Tang som benyttes til elektroniske GS-merker blir lagt ved og fakturert for ved første bestilling. Det er imidlertid viktig at du fortsatt tar vare på tanga som benyttes til grønne GS-merker, da disse merkene fortsatt skal benyttes til avlsemner (embryodonoremne/seminokseemne), samt regenotyping (ny genotyping hvis prøven feiler i analysen to ganger eller er ødelagt).

Elektroniske GS-merker er elektroniske øremerker som gjør at du kan ta ut en vevsprøve fra øret samtidig som du merker kalven. Du bestiller det elektroniske GS-merket i nettbutikken til MSD Animal Health (tidligere OS ID), der du vanligvis bestiller øremerker. Det ikke-elektroniske merket i det høyre øret blir som før, mens du tar ut en vevsprøve av kalven samtidig som det offisielle elektroniske øremerket (det elektroniske GS-merket) settes i det venstre øret.

Ved å genotype dyret avsløres det i Geno Avlsplan om dyret har rett far og mor (hvis mor er genotypet). Hvis det står at GS-test viser at det rett mor og far, er alt i orden. Hvis det viser at det er feil kan du ta kontakt med oss så vi kan forsøke å rette det.

Ja, det er mulig å genotype NRF-dyr med usikker seminfar. Når kalven blir født vil det være mulig å bestille genotyping av den så lenge den er renraset NRF, selv om den har farkode «Usikker far, men far er en seminokse». Med genotyping kan farskap fastsettes med høy sikkerhet, gitt at faren er genotypet. Dette er tilfellet for alle NRF- og Viking Rød-seminokser som Geno tilbyr.

Dette kan du enkelt kontrollere ved å sjekke at nummeret som står på prøveglasset, stemmer overens med nummeret som står på det grønne merket i øret til dyret.

Hvis du oppdager at dette kan ha skjedd, ønsker vi at du tar kontakt med oss så raskt som mulig slik at vi kan forsøke å rette opp i det. Det er da viktig at du oppgir GS-nummeret (nummeret på det grønne øremerket som ble satt inn ved uttak av øreprøven) og opprinnelsesnummeret for hver av dyrene du mistenker er blandet.

Det grønne GS-øremerket er ikke knyttet til kalven som er borte, men etiketten som er vedlagt med prøvematerialet kan ikke brukes på noe annet dyr. Slik det er i dag har vi ikke noe system for å kun bestille ny etikett. Derfor må en bestille ny GS-test i Geno avlsplan. Ta vare på prøveutstyret, da det er lurt å ha et ekstra sett på lager om det skulle mangle noe en gang, noe blir ødelagt etc. Prøveutstyret har veldig lang holdbarhet.

Nummeret som står på de grønne GS-øremerkene og prøveglassene har ingen tilknytning til hunndyrene det er bestilt genotyping på. Du kan sette hvilket øremerke du vil på det hunndyret du vil, men de GS-testene som er bestilt må kun brukes på hunndyrene de er bestilt til. Etter at ørevevsprøven er tatt er det veldig viktig å passe på at nummeret som står på GS-øremerket stemmer overens med nummeret som står på prøveglasset som legges i lynlåsposen og merkes med etiketten som tilhører det dyret. Det er lurt å dobbeltsjekke at disse to numrene stemmer overens før man sender prøvene inn. Derfor er det anbefalt å ta én prøve av gangen, putte prøven i lynlåsposen og sette på riktig etikett, før man tar neste prøve.

Dette kan være det vi kaller «nyvler». Noen dyr som har genetisk hornstatus KH får hornlignende utvekster som kalles nyvler. Stort sett ser man dette kun på oksekalver, men det kan også forekomme hos kvigekalver.

Dette er enkeltgenegenskaper det analyseres for ved genotyping. Du kan lese om hva de ulike enkeltgenene er her.

Hvis man ikke får bestilt genotyping så kan det være flere grunner til det, for eksempel at kviga er et krysningsdyr (mor eller far er av annen rase enn NRF), eller at kviga er en annen rase enn NRF. En annen grunn er hvis far til kviga ikke er seminokse.

Det hender at dyr feiler i genotypingen. Hvis et av ti dyr ikke har fått resultat i Kukontrollen, betyr det mest sannsynlig at dyret feilet og har blitt sendt til genotyping på nytt. Hvis det er for lite DNA tilgjengelig sendes det ut nytt prøvetagningsutstyr. Dette er inkludert i prisen og koster ikke noe ekstra. Det er under 0,5% av alle prøver som analyseres som feiler og får tilsendt nytt utstyr.

Det er beregnet at svartiden ligger mellom 4 og 8 uker. Svartid på 8 uker har tatt høyde for at prøven feiler i genotypingen en gang og må genotypes på nytt. Unntaket er om det ikke er mulig å få resultat fra ørevevsprøven som er sendt og at det må sendes ut nytt prøveutstyr. I slike tilfeller må produsenten ta ut en ny prøve og sende inn til Biobank for et nytt forsøk. Ett ekstra sett med prøveutstyr er dekket i prisen produsenten betaler for genotypingen.

For elektroniske GS-merker bestiller du selve merkene hos MSD Animal Health (OS ID) på samme måte som vanlige elektroniske GS-merker. Bestillingen av selve genotypingen skjer når prøven mottas hos Biobank. For å bestille grønne GS-merker logger du deg inn på Geno avlsplan. Det kan bestilles for akkurat de NRF-hunndyrene en måtte ønske, som har seminfar. Bestillingsfunksjonen ligger under «GS bestilling og status». Der kan du filtrere listen på dyr tilgjengelig for genotyping. Det neste du gjør er å huke av alle dyrene du ønsker å teste og trykke fortsett. Det er ikke mulig å bestille av krysningsdyr eller andre raser enn NRF.

Nei, det koster ingen ting å sende inn prøve fra grønne GS-merker som du får tilsendt til avlsemner. Du blir heller ikke fakturert for genotyping med elektroniske GS-merker, hvis du sender inn prøve av avlsemne.

Dersom det tar for lang tid fra prøvetagningsutstyret er sendt ut til øreprøven blir returnert, blir kalven automatisk avvist. Prøven blir likevel analysert, men kalven er ikke aktuell for innkjøp.

Ja, det kan bli for seint. Vi ønsker derfor at kalven meldes inn i Kukontrollen så raskt som mulig etter fødsel. I tillegg ønsker vi at prøven som mottas i posten returneres til Biobank så raskt som mulig. Prosessen med å sende ut prøvemateriell og få tilbake ørevesprøve, samt prosessen med å få analysert prøven, tar tid. Det er satt et krav om at innkjøpte kalver må ha kommet til Øyer innen de er 5 måneder gamle. Men vi ønsker generelt å få inn kalvene så tidlig som mulig for å optimere oppdrettet av kalvene.

Dersom genotypingen feiler en gang, blir prøven sendt til genotyping på nytt. Hvis det feiler enda en gang, f.eks. fordi DNA kvaliteten er for dårlig, blir kalven avvist umiddelbart. For embyodonoremner sendes det ut nytt prøveutstyr til kalven slik at produsenten skal få en GS-avlsverdi på dyret.

Hvis det er avvik mellom det genetiske slektskapet til far og mor, eller far og morfar, i forhold til det som er registrert i Kukontrollen, så kan kalven bli avvist med denne begrunnelsen. Slike avvik forårsakes stort sett av at man enten har forbyttet kalver ved innregistrering i Kukontrollen/merking av kalven, eller at man har sendt inn DNA-prøve fra feil kalv.

I gjennomsnitt kjøpes det inn tre sønner og en til to kviger etter hver seminokse. Når vi skal kjøpe inn kalver tar vi hensyn til avlsverdi, status for enkeltgeneffekter, slektskap (hvem er far, farfar, farmors far, morfar og mormors far) m.m. Vi ser også på profilen på avlsverdier for ulike egenskaper hos de ulike kalvene. Enkelte okser som er mye brukt går igjen som far til svært mange kyr. For å begrense innavl og sikre genetisk variasjon må vi begrense hvor mange avkom og «barnebarn» vi kjøper inn etter hver seminokse. Dette medfører at vi må avvise mange svært gode kalver.

Det genotypes ca. 8 000 seminokseemner og ca. 6 000 embryodonoremner hvert år, og av disse ønsker vi å kjøpe ca. 150 oksekalver og 90 kvigekalver. Det genotypes såpass mange kalver for å få et stort nok grunnlag til å finne de aller beste kalvene, som betyr at de aller fleste kalvene vil bli avslått. Når en oksekalv genotypes bidrar den til å gi Geno mange gode kandidater å velge blant slik at de aller beste kan velges som eliteokser. I tillegg forbedres sikkerheten på avlsverdiene til mor og andre slektninger. Det er derfor ikke bortkastet tid å sende inn prøver på oksekalver, selv om sjansen for å få solgt kalven til Geno er liten og man ikke får oppgitt GS-avlsverdier på oksekalvene. Kvigekalvene vil alltid få GS-avlsverdier publisert uavhengig om den blir kjøpt eller ikke.

I utgangspunktet skal alle fakturaer ligge tilgjengelig for produsenter på «Min side». Her ser du også status for om fakturaen er betalt eller ikke. Finner du ikke fakturaen på «Min side»? Send en e-post til post@geno.no.

Hvis du mottar faktura på e-post: har vi riktig e-post adresse? Har du sjekket spamfilteret ditt? Når det sendes ut så mange e-poster med faktura samtidig kan e-postkassen din oppfatte det som en masseutsending og legger den i søppelpost-mappa/spammappa. Det er også alltids en liten sjanse for at den blir borte i posten.

Alle fakturaer blir i utgangspunktet sendt per post, hvis du ikke har bedt om noe annet. Per post: hvis du ikke mottar denne – har vi rett adresse på deg? Per E-post: har vi riktig e-post adresse? Har du sjekket spamfilteret ditt? Når det sendes ut så mange e-poster med faktura samtidig kan e-postkassen din oppfatte det som en masseutsending og legger den i søppelpost-mappa/spammappa.

Ja, vi har EHF. For å få det kan du sende inne en e-post med organisasjonsnummer til post@geno.no, eller du kan endre dette selv på «min side».

Ved å opprette avtalegiro, trekkes fakturabeløpet automatisk fra din konto ved forfall. Avtalegiro må du selv ordne i banken ved betaling. Du trenger en faktura med KID for å aktivere en avtale.

Geno og Tine er pliktig til å ha egen reskontro på hver kunde ifl. Bokføringsloven som viser alle transaksjoner med kunder. Slik meieritrekket var organisert var dette ikke tilfredsstillende og vi var derfor pliktig til å legge om rutinene.

Genteknologi er moderne teknologi hvor man arbeider med arvematerialet (DNA) i laboratoriet for å kartlegge og lære om eller endre organismers genetiske sammensetning. Den omfatter flere forskjellige teknikker hvor genredigering står sentralt. Genteknologi anvendes innen forskning, medisinsk behandling, jordbruk og industri.

Genredigering er en ny teknologi som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til levende organismer. Den meste omtalte metoden for genredigering de siste årene er CRISPR, hvor man bruker proteinet Cas9 til å klippe i genomet samt en kort RNA-sekvens til å styre hvor endringen skal skje. Et viktig skille mellom genredigering og “klassiske” GMO-teknikker er at genredigering kan gjøres uten å sette inn DNA fra andre arter.

CRISPR står for «Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats». Prinsippet er kort sagt at man kan endre gener ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Denne metoden er utviklet til å bli særs presis, slik at den treffer akkurat på den posisjonen på genet som er ønskelig.

En genmodifisert organisme (GMO) er en organisme som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Det er vanlig at en genmodifisert organisme har fått tilført ett eller flere nye gener, som regel fra en annen art (trans-gen). GMO brukes gjerne fordi man ønsker å gi organismen en ny egenskap.

Det offentlige utvalget på genteknologiområdet ble nedsatt av Kongen i statsråd 13. november 2020. Genteknologiutvalget skal utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO). Fristen for utvalgets arbeid var 1. juni 2023. Tirsdag 6. juni la Genteknologiutvalget ved utvalgsleder, Anna Wargelius, fram utredningen for politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet. Du har kanskje hørt forkortelsen NOU? Hva er en NOU? NOU er en forkortelse for Norges offentlige utredninger. Når regjeringen eller et departement setter ned et utvalg for å få utredet et spørsmål, eller et bestemt politikkområde, foreligger utvalgets sluttrapport gjerne som en NOU. Nå er utredningen på høring med frist 22.02.24. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no.

Vi mener bioteknologi, inkludert genteknologier som for eksempel CRISPR, er viktige muliggjørende teknologier for norsk bioøkonomi og for norsk konkurransekraft internasjonalt. Genredigering kan, i kombinasjon med konvensjonelle avlsmetoder og annen teknologi, bidra til å styrke viktige bærekraftsmål for norsk husdyravl. Genredigering kan blant annet bidra til styrket dyrehelse, økt dyrevelferd, mer ressurseffektiv produksjon samt forbedret næringsinnhold og andre egenskaper som er bra for forbrukeren. Genredigerte organismer og produkter/ingredienser fra slike kan gi betydelige gevinster gjennom hele matverdikjeden.

Vi vil ikke bruke genredigering eller andre teknologier i avlsarbeid eller matproduksjon dersom det medfører reel risiko eller negative konsekvenser for dyrevelferd eller bærekraft – en terskel som gjelder all vår virksomhet uavhengig av hvilke metoder som er i bruk, i tråd med Code EFABARs standarder for ansvarlig avlsarbeid. Vi vil også fremme åpenhet og transparens om vår forskning og utvikling.

Geno har så langt vært involvert i to forskningsprosjekter om genredigering, begge med finansiering fra Forskningsrådet.I GeneInnovate-prosjektet , som ble avsluttet i 2023, samarbeidet avlsorganisasjonene Norsvin, Geno, Aquagen og Graminor med NMBU og Bioteknologirådet for å bygge kompetanse og fagmiljø rundt genredigering. I dette prosjektet jobbet vi på storfe med genredigering i cellekulturer og laget ressurser for å systematisk slå ut hvert enkelt gen ved hjelp av genredigering. Disse genredigerte cellelinjene ble så utsatt for smitteforsøk i laben for å lete etter gener som gir resistens mot sykdom. Dette arbeidet videreføres nå i prosjektet CtrlGene, sammen med Norsvin og NMBU.

For Geno sitt vedkommende ser vi genredigering anvendt innen kategori 1 og 2 i NOU-flertallsinnstillingen som mest relevante. 1) Genredigering anvendt på gen med kjent egenskap (dvs kjent funksjon). 2) Genredigering anvendt på gen med ny egenskap (dvs ny variant av kjent gen med ny funksjon). For kategori 1 vil man genredigere et gen fra én kjent genvariant til en annen kjent genvariant. Da vil det finnes mange dyr som av begge varianter i populasjonen og vi har historisk god dokumentasjon, både gjennom praktisk erfaring, men også gjennom data fra Kukontrollen på hvordan disse dyrene fungerer. Da er det ingen risiko med ukjente konsekvenser biologisk av genredigeringen. For kategori 2, som eksempelvis kan være at man har identifisert et kjent gen med relevans for en virusinfeksjon, der man ønsker å redigere til en variant som gir immunitet, vil man redigere et kjent gen til en ny variant og konsekvenser og risikoer må utredes. I alle tilfeller av anvendt genredigering er det en forutsetning at man sekvenserer alle genredigerte kalver ved fødsel og sikrer at DNA-sekvensen er nøyaktig slik intensjonene med redigeringen var, før man tar dem i bruk i avlsprogrammet. På denne måten vil man sikre seg mot det som kalles «off target effects», altså der genredigeringen kan føre til andre endringer enn den tilsiktede.

Geno har et stort genlager og fra alle NRF sine Eliteokser legges det hele tiden 200 strå inn til genlageret. Ved behov kan vi til enhver tid plukke opp all genetikk vi har drevet avlsarbeidet på.

Gode regulatoriske og politiske rammevilkår er avgjørende for at genredigering skal kunne tas i bruk. Vi mener det er viktig å skille mellom genredigering og genmodifisering for å sikre en risikoproporsjonal og muliggjørende regulering for teknologi med stort potensial for mer bærekraftig og lønnsom matproduksjon i Norge. Skal genredigering kunne bli en del av verktøykassa for å videreutvikle norsk husdyr- og plantegenetikk, slik vi ønsker, er det en absolutt forutsetning at genredigering i større grad sidestilles med konvensjonelle avlsteknikker. Dette er et faglig godt underbygget standpunkt: sentrale fagmiljøer (blant annet under FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og EU-kommisjonen) viser til at risikoen ikke forventes å være ulik for genetisk like produkter, uavhengig om de er fremstilt med genteknologi eller konvensjonelle avlsteknikker.

For oss i Geno er det særlig viktig at genredigerte produkter i kategori 1 og 2 i NOU-instillingen, ikke merkes som GMO. Merking vil være villedende for forbruker når de genredigerte sluttproduktene er like som konvensjonelle produkter. Videre er det både økonomisk og praktisk uoverkommelig for næringa å opprettholde separate produksjonslinjer fra gård til butikkhylle og en for stor omdømmerisiko å måtte merke produkter som GMO. Spørsmålet om genredigering skal reguleres som GMO eller ikke er derfor et prinsipielt valg om å si ja eller nei til genredigering i norsk innovasjon og matproduksjon, inkludert for oss som genetikkselskaper. Presisjonsavlede organismer, inkludert husdyr/fisk, og produkter fra disse bør derfor få samme markedsvilkår som konvensjonelle produkter (krav til merking, sporing, overvåkning o.l.)

Vi mener videre det er svært viktig at norsk regelverk ikke er strengere enn internasjonalt regelverk for å opprettholde vår konkurransekraft i et globalt marked. Norge bør følge EU når/hvis nye regler for genredigerte planter (og eventuelt dyr i fremtiden) innføres. Inntil det skjer, bør Norge bruke muligheten for tilpasninger av nasjonale regler i tråd med flertallets anbefalinger. Det er spesielt viktig at Norge bruker sitt handlingsrom til å tilpasse reglene for husdyravlen i tråd med flertallet i Genteknologiutvalgets anbefalinger, da EU er i startfasen av en slik regelverksprosess og endringer kan være flere år unna. Våre konkurrenter driver sitt avlsarbeid i land som USA og andre deler av verden hvor regelverket åpner opp for bruken av teknologien. Genetikk utviklet med disse metodene vil dermed komme inn til Norge via import. Vi har ingen muligheter for å gjenkjenne om den er genredigert eller ikke. Importert genetikk kan dermed på lengre sikt utkonkurrere norskutviklet genetikk.