I starten omfattet Kukontrollen først og fremst mjølkeveginger og uttak av prøver for analyse av fettinnhold på den enkelte kua. Etter hvert har Kukontrollen blitt utvidet til å inkludere en systematisk sammenstilling og kvalitetssikring av en hel rekke opplysninger på enkeltindivider. Dette omfatter "personopplysninger" som slektskap, rase, oppholdssted, fødsels- og slaktedato, i tillegg til opplysninger knyttet til melkeproduksjonen, sammensetning av melka, helse- og klauhendelser, insemineringer og omløp, kalvinger, eksteriør, utmjølking, atferd mm.
Kukontrollen er svært godt utviklet med tanke på datakvalitet. Dette har skapt stor verdi opp gjennom årene.
Tone Roalkvam i Tine åpnet seminaret med å fortelle om hva som er grunnmuren til en kukontroll. Hun kom også inn på hvilke rammer vi forholder oss til gjennom ICARs standarder og guidelines samt et nytt internasjonalt samarbeid vedrørende utveksling av data mellom melkeroboter og Kukontrollen - IDDEN. Deretter gikk ordet videre til antropolog Lars Risan ved UIO som tidligere har gitt ut boken "Hva er ei ku?". Med en antropolog sitt blikk bidro han med interessante betraktninger om Kukontrollen.
Lars Risan er antropolog ved Universitetet i Oslo. Han hadde et blikk på Kukontrollen fra utsiden og med en antropolog sine øyne. I tillegg pratet han om samfunn og omdømmet til landbruksnæringen. Foto: Ingunn Nævdal
Kukontrollens mange roller og verdien av disse
I første del av seminaret ble det gitt ulike presentasjoner som tok for seg de verdiene Kukontrollen har skapt for norsk mjølkeproduksjon gjennom mange år innen avl og forskning. Hovedoverskriftene på disse presentasjonene var:
- Avlsmessige forbedringer på mange egenskaper
- Forskning/Kunnskapsoppbygning knytta til dyrehelse, fóring og genetikk.
- Kunnskapsbasert rådgivning på ulike områder.
- Kukontrollens rolle for forvaltning og myndigheter; dokumentasjon av god dyrehelse, grunnlag for Mattilsynets Husdyrregister.
- Dokumentasjon for imøtekomme krav fra forbruker/samfunn relatert til dyrevelferd og bærekraft
- Statistikk for å beskrive utviklingen i ulike deler av produksjon
- Produktdokumentasjon i meierisektoren
Olav Reksten ved NMBU viste til Kukontrollens betydning for arbeidet med forskning innen dyrehelse. Foto: Ingunn Nævdal.
John Fløttum påpekte hva Kukontrollen har betydd for rådgivingstjenesten i Tine. Foto: Ingunn Nævdal.
Det ble lagt vekt på at dagens Kukontroll er svært godt utviklet med tanke på datakvalitet, og at dette er en absolutt forutsetning for å skape verdi.
Styreleder i Geno og nestleder i TINE tok for seg betydningen av Kukontrollen for utvikling av norsk melkeproduksjon sett fra eiernes ståsted.
Se utdrag av styreleder i Geno, Vegard Smenes, sin presentasjon på seminaret.
Hva med Kukontrollen fremover?
Siste del av seminaret hadde fokus på Kukontrollens rolle i en fremtid med stadig mer teknologi av ulike slag (roboter med egne styringsverktøy, genteknologi, sensorteknologi mm).
Et panel med en gardbruker, en representant fra Mimiro, teknologileverandør (DeLaval) med flere diskuterte temaet. Det ble lagt vekt på at godt samarbeid mellom teknologileverandører og fremtidens kukontroll/Eana360 er viktig for begge parter.
Teknologi er viktig som styringsverktøy på den enkelte gard, men vil ikke kunne ivareta alle de rollene som en kukontroll har hatt og som det også vil være behov for i framtida. Utveksling av data og unngå dobbeltregistrering står sentralt. En utfordringen vil være å finne gode og kostnadseffektive modeller som på en god måte møter behovene i norsk mjølkeproduksjon og som gjør det attraktivt for fremtidens melkeprodusenter å fortsatt registrere data til kukontrollen/Eana360.
