Når vi ser på avlsframgangen for samla avlsverdi fra dyr født i 2001 og fram til i dag (se figur 1) ser vi at den genetiske framgangen per generasjon har økt voldsomt de siste årene. Det er mange årsaker til denne akselereringen.
Figur 1: Utviklingen for samla avlsverdi per fødselsår/måned for hunndyr i NRF-populasjonen fra og med februar 2001 til og med februar 2023.
GS-testing har stor effekt
Genomisk seleksjon ble først tatt i bruk i NRF-avlen i 2012 ved å kjøpe inn oksekalver basert på genomiske avlsverdier. I desember 2015 vedtok styret i Geno å implementere genomisk seleksjon for fullt i NRF-avlen. Dette førte til at generasjonsintervallet for NRF-eliteokser gikk ned fra et gjennomsnitt på 5,5 år til et gjennomsnitt på 3 år. Dette er noe av det som har vært med på å akselerere den genetiske fremgangen for samla avlsverdi.
Genotyping har økt sikkerheten
I juni 2017 åpnet vi også for at produsenter kunne genotype hunndyr i egen besetning. Interessen for dette har vært stor og i februar 2023 nådde vi en milepæl med over 200 000 genotypede dyr. En økning i antall genotypede dyr i populasjonen har gitt en betydelig økning for sikkerhet, noe som også påvirker framgangen i positiv retning.
Vi har også gradvis økt antall genotypede oksekalver fra om lag 6 000 til 8 000 per år, noe som gir økt seleksjonsintensitet.
Genotyping av hunndyr i besetningen gir betydelig sikrere avlsverdier. I kombinasjon med Geno avlsplan er dette et kraftfullt verktøy for å oppnå enda bedre framgang i egen besetning og slik oppnå økt lønnsomhet.
De beste kvigene til embryoproduksjon
I 2017 stod kvigefjøset ferdig på Store Ree og de første embryoene ble tilgjengelige på markedet sommeren 2018. Dette gav oss muligheten til å begynne å selektere de aller beste kvigene i tillegg til de aller beste oksene. Eliteokser kan også brukes i embryoproduksjon før de har produsert nok til å distribueres som eliteokser, noe som muliggjør et enda lavere generasjonsintervall for embryofødte kalver, noe som også er med på å øke den genetiske framgangen ytterligere.
Seleksjon av både okse- og kvigekalver bidrar også til å øke seleksjonsintensiteten, som også påvirker genetisk framgang. Dette har bidratt til en liten økning, da også embryoproduksjonen gradvis har økt over flere år, men effekten av embryo kommer til å merkes mer fremover. I dag er om lag 25% av selekterte oksekalver etter embryo.
Hva er det som gir avlsframgang?
Avlsframgang (også kalt genetisk framgang, avlsmessig framgang eller DeltaG) viser den genetiske endringen i en populasjon per tidsenhet. Avlsframgang kan måles per generasjon eller per år. For å oppnå avlsframgang velges de beste dyra i en populasjon ut som foreldredyr til neste generasjon. Målet er at gjennomsnittlig avlsverdi i den neste generasjon skal være bedre enn gjennomsnittlig avlsverdi i foreldregenerasjonen.
Forklaring av begrepene
Sikkerhet på avlsverdien
Sikkerhet er et mål på hvor presist man klarer å beregne avlsverdien for en egenskap i forhold til den sanne avlsverdien. Jo mer informasjon man har på dyret og på alle dyrets slektninger, jo sikrere kan man være om dyret er bra eller dårlig for den aktuelle egenskapen.
Seleksjonsintensitet
Styrke i seleksjonen – Det vil si hvor stor del av dyrene i populasjonen som blir valgt ut som avlsdyr.
Genetisk variasjon (varians)
Variasjonen mellom individer i en populasjon som er på grunn av forskjellige genvarianter. Med lav genetisk variasjon er det få genetiske forskjeller mellom dyr. Høy genetisk variasjon gir store genetiske forskjeller mellom dyr.
Generasjonsintervall
Gjennomsnittlig alder på mor og far når avkommet blir født. Generasjonsintervallet på eliteokser regnes derfor som alder på eliteoksen når et seminokseemne er født.
