Vi har tatt en prat med Eivind Prestegård (Hå kommune) og Monica Skarprud (Gjesdal kommune) på Jæren. Vi var nysgjerrige på hvordan de opplever mottakelsen på kampanjen på hannceller så langt.
Godt mottatt
– Kampanjen er et veldig godt tiltak nå når melkemengden skal ned 4% neste år, sier Eivind. – Det blir godt mottatt. Det er flere produsenter som nå kjøper opp et større volum til egne dunker, forteller han.
Han forteller om et tydelig kjøpemønster hos sine produsenter. – De har blitt mer bevisste på det utvalget de vil ha, både når det gjelder hunn- og hanncellesæd. De kjøper store mengder om gangen, gjerne 20-30 doser av en okse, fortsetter han.
– Dette er også positivt med tanke på at dyra da også mest sannsynlig insemineres, uten at oksen slipper til. Jeg hadde en kunde som kjøpte så mye som mellom 80-100 doser.
At det er noe som har skjedd med etterspørselen er sikkert. – Jeg registrerer også at det har gått mye Angus, fortsetter Eivind. – Det har gått så mye at jeg på et tidspunkt var bekymret for om jeg hadde nok. Det gikk heldigvis greit, beroliger han.
– Jeg er i lite kjøttfebesetninger, så det er mest kombinerte bruk som benytter seg av tilbudet. Jeg merker også en stor økning i salg av Blonde d’Aquitaine, sier Eivind. Økningen ser han på i det daglige arbeidet. – Jeg inseminerer med Blonde hver dag.
Veien videre
Eivind er tydelig. Han tror at det blir mer og mer bruk av hanncellesæd, enda mer neste år. Både han og kollega Monica synes alt i alt er det veldig positivt med en kampanje på hannceller nå.
– Det er ingen tvil om at flere kjøper nå i kampanjeperioden. I mitt område i Gjesdal kjøper de også mest Angus hanncellesæd. Dette kombineres som oftest med NRF, forteller Monica.
– Det er interessant å se at vi nesten ikke har insemineringer med Limousin lenger, sier Eivind. Ja, hvis det ikke er Angus så bruker de Charolais, legger Monica til.
Bedre resultat på kjønnsseparert sæd
Hva tror de to at er årsakene til endringene. – Grunnen til at de velger blonde hos meg tror jeg har med kalvinger å gjøre. Det er nok en naboeffekt også, vurderer Eivind. – Noen startet med Blonde, også har det utvidet seg i området. Greie kalvinger og godt slakt er argumenter for Blonde. Jeg opplever godt tilslag på Blonde i området, forteller Eivind positivt.
Monica er enig. – Generelt er omløpet på kjønnsseparert sæd blitt jevnt over mye bedre, og da på alle rasene. Det er positivt og bidrar nok også til en økt etterspørsel, smiler hun, og fortsetter. – Det er nok en god kombinasjon av flere faktorer. Kvaliteten på sæden har blitt bedre, men vi inseminører har også blitt mer bevisste, og det har bøndene også. Da med tanke på brunsttidspunk og hjelp med tilrettelegging for inseminering. – At de er til stede, forteller hun, – Det er mer fokus på å bruke det rette dyret med god brunst. Flere hopper over de som bare har hatt en kalv og bruker ordinær sæd på disse, forklarer hun.
Eivind opplever at hos hans kunder bruker mange både hunn- og hanncellesæd på førstekalvinger. – Men, da er de bevisste på hvilke dyr de velger, presiserer han.
