Geno sine innspill til jordbruksforhandlingene 2021

Lesetid: ca 3 min

Det er tre hovedkomponenter til årets innspill; klima og bærekraftig ressursutnyttelse, styrking av seminutjamningsmidlene, samt virkemidler for å styrke den aktive bonden.

Bilde av kyr på utmarksbeide
Våre innspill møter de muligheter og utfordringer som vi ser som mest sentrale for å sikre fremtidig selvforsyning og verdiskaping i Norge.Foto: Rasmus Lang-Ree

Geno sine innspill til jordbruksforhandlingene i 2021 har tre hovedkomponenter; bidrag til videre satsing på klima og bærekraftig ressursutnyttelse, styrking av seminutjamningsmidlene for å sikre en sterk semintjeneste over hele landet, samt virkemidler for å styrke den aktive bonden, som beite- og driftstilskudd, løsdriftsinvestering med mer.

Våre innspill møter de muligheter og utfordringer som vi ser som mest sentrale for å sikre fremtidig selvforsyning og verdiskaping i Norge.

Her er hovedpunktene:

Klima og bærekraft

Gjennom prosjektet som skal forske frem potensialet for å redusere metanutslipp, i en kombinert strategi med genetisk forbedret fôreffektivitet, er målet vårt å avle frem ei melkeku som gir redusert klimagassutslipp og bedre utnyttelse av fôrressursene.

Et tilskudd til Geno over Jordbruksavtalen på kr 3 millioner pr år i 3 år, vil sikre finansiering av dette tiltaket frem til vi i 2024 kan implementere metanutslipp i avlsverdiberegningene.

Seminutjamningsmidler

Tilskudd til utjamning av kostbare inseminasjonsreiser er et målrettet tilskudd. I dag ytes kr 21,7 millioner og behovet er kr 47,3 millioner. Det er nå en underdekning på ca 25 millioner kroner.

For å dekke denne underdekningen anbefaler Geno at seminutjamningsmidlene trappes opp over en 3 års periode hvor en starter med en årlig økning på 10 millioner for 2021, dvs en tildeling på kr 31,7 millioner for 2021 for utjevning av inseminasjonskostnader på storfe.

Tilskudd til veterinære reiser, embryo 

Kjøring for å legge inn embryo er i dag ekskludert i tilskuddsordningen for veterinære reiser. Å godkjenne embryoinnlegg inn under ordningen med tilskudd til veterinære reiser vil bety mye for bonden og for NRF-avlen.

Melk og storfekjøttpris

For melk bør prisen økes med minimum kr 0,20 per liter (3,6%) og fortsette å trappes opp framover. For storfekjøtt bør prisen økes med minimum kr 2,- per kg. Dette er ikke en del av jordbruksavtalen, men importvernet må styrkes slik at det muliggjør en økning av pris også framover.

Beite og driftstilskudd

For ytterligere å stimulerer til økt beiting og levende kulturlandskap bør beitetilskuddet økes med kr 500,- per dyr. I tillegg vil en heving av driftstilskuddet for ammeku og melkeku med kr 20 000 bidra til å gi en bedre økonomi for den aktive bonde. Dette kan utgjøre i området kr 160-200 millioner.

Finansiering til videreføring av Grovfôr 2020

Det er et enormt potensial i norsk grovfôrdyrking. Dette kan også være med på å redusere behovet for importerte kraftfôrråvarer til melkekyr.

Gjennom videreføring av arbeidet med kunnskapsformidling, økonomiske analyser av grovfôrkostnader på enkeltbruk, fòranalyser, grupperådgiving og utvikling av beslutningsverktøy over en lengre periode kan målbare resultater oppnås.

Løsdriftsinvestering

Investering i løsdrift er et stort økonomisk løft og kanskje det største løftet på et gardsbruk. Investeringen per båsplass fallende med økende antall kyr. Dette gjør det økonomisk krevende for mindre enheter å investere i melkeproduksjon.

Ved å øke rammen til investering i løsdrift fjøs med kr 600 millioner muliggjør det at flere kan bygge om eller bygge nytt fjøs. I dag er det vel 4 000 båsfjøs og om det oppnås et tilskudd på kr 3 millioner i gjennomsnitt vil dette være ca kr 1 mrd i året i 13 år.