Alle som driver næringsrettet dyrehold, må lage en egen smittevernplan. Det er dyreeiers ansvar å sikre at alle som arbeider i dyreholdet kjenner og følger smittevernplanen.
Smittevernplanen skal oppdateres årlig. En smittevernplan vil gjøre deg som dyreeier mer bevisst på hva du kan gjøre for å ikke få smitte inn i besetningen din, eller spre smitte til andre. Når du lager en slik smittevernplan, må du tenke gjennom smittefarepunktene knyttet til egen drift. Med utgangspunkt i dette fastsatte rutiner ved besøk, unngå at skadedyr kommer inn med smitte osv.
Hva bør du tenke på angående smittevern i egen besetning?
Definér risikopunkter i driften:
- Kontakt med dyr fra andre besetninger, flytting av livdyr
- Trafikk mellom gårder – mennesker, kjøretøy og utstyr som inneholder smitte
- Forurenset drikkevann og fôr
- Ville dyr og fugler
- Katter og hunder
Smitteforebyggende tiltak
Smittesluse og overtrekksklær
Et av de viktigste forebyggende tiltak for å hindre sykdomsfremkallende organismer adgang til fjøset, er en god og velfungerende smittesluse. En god smittesluse har et klart fysisk skille mellom ren og uren sone. Husdyrrommet er den rene sonen der ingen smitte skal slippe inn. Den beste løsningen er et eget rom der det er et klart skille mellom sonene. Det viktigste er å bytte fottøy og overtrekksklær, enten til engangsutstyr eller klær og sko som tilhører besetningen. Klær og skotøy bør være rene, tørre og varme nok. En ryddig og funksjonell smittesluse vil bli brukt og tjene hensikten.
I uren sone av smittesluse bør det være en hylle der koffert o.l. kan plasseres, og utstyr, medisin m.m. kan legges over i en ren kasse/bøtte som står i ren sone. Dermed reduseres risikoen for å overføre smittestoffer via forurenset utstyr. God håndhygiene er veldig viktig, så tilgang på såpe, varmt og kaldt vann for vask av hender og utstyr er nødvendig. Vask av fottøy bør skje inne i fjøset og ikke i smitteslusa.
Et eksempel på hvordan enkelt lage smittesluse i gammelt fjøs
Hindre smitte etter utenlandsreiser
Når du reiser til andre land, er det en viss risiko for at du får med deg smittestoffer hjem. For den som steller eller har omgang med husdyr hjemme, er det spesielt viktig å ta forholdsregler.
Dersom du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold, skal du vente minst 48 timer fra du kommer tilbake til Norge til du har kontakt med norsk dyrehold. Samme forholdsregel bør tas også uten at det har vært kontakt med dyr.
Kommer du fra områder med munn- og klauvsjuke, skal det gå minst 72 timer før du har kontakt med norsk dyrehold. Grunnen til dette er at munn- og klauvsjukevirus kan overleve i luftveiene til folk i inntil tre døgn. Klær, støvler og annet utstyr som er brukt i besetninger i andre land må ikke brukes i norske husdyrrom.
Viktig å vaske klær og sko
Det er vanskelig å vite hvor smitten finnes. Begrens evt. smitte ved å dusje så nær hjemreisen som mulig, rense skosåler/vaske sko og pakke klær og sko med usikker smittestatus i plastposer under transporten hjem. Etter hjemkomst er det viktig å vaske klær og sko og unngå å bruke dem når du er i kontakt med dyr. Klær som ikke kan vaskes, kan eventuelt henges bort i «karantene» ei uke.
Smitterisiko fra animalske produkter fra utlandet
Det er ikke tillat å ta med animalske produkter fra land utenfor EU/EØS til Norge. Det gjelder også små mengder som du har tenkt å spise selv. Enkelte virus, som for eksempel Munn- og klauvsjukeviruset, kan overleve i små mengder kjøtt og smitte norske husdyr hvis de kommer i kontakt med rester. Hvis du har med deg matvarer som det er lov å ta med til Norge fra andre land, vær nøye med å håndtere matrester slik at de ikke kommer i kontakt med husdyr.
Hvilke land har utbrudd av smittsomme sykdommer?
Du kan ta kontakt med Mattilsynet hvis du er usikker på smittestatus i landet du skal reise til.
World organisation of animal health(OiE) har en del oversikter over utbrudd av smittsomme sykdommer i verden (innenfor sine medlemsland).
I appen WAHIS alerts, kan man enkelt finne ut om det er smitteutbrudd i det landet en skal besøke.
Appen WAHIS alerts finner du mer informasjon om her
Her kan du lese mer om status for Munn- og klauvsjuke i verden (OiE)
Hvilke land som er med i OiE ser du her
Risiko ved kjøp av livdyr
Kjøp/salg av livdyr innebærer alltid en risiko for overføring av smittsomme sjukdommer, og bør reduseres så mye som mulig. Alle som må kjøpe inn livdyr bør gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for å få inn smitte i egen besetning. Livdyr bør kun kjøpes av besetninger med kjent smittestatus.
Helsestorfe er et bransjeregelverk for trygg omsetning av storfe. Formålet er å bidra til bedre helse og smittebeskyttelse i norske storfebesetninger. En slik regulert omsetning av storfe vil bidra til redusert risiko for spredning av smittsomme sykdommer.
Det er tre hovedkrav for å bli godkjent Helsestorfebesetning:
- Besetningen skal være dokumentert fri for BRSV og BCoV.
- Det skal ikke være påvist digital dermatitt i besetningen.
- Besetningsattest Helsestorfe skal være godkjent av Helsetjenesten for storfe.
Fungerende smittesluse ved levering av dyr
Ved levering av dyr til liv eller slakt, er det viktig at dette gjøres på en måte som gir minst mulig smitterisiko. I tillegg må dette fungere slik at det er trygt for både folk og dyr som er involvert.
Smittesluse ved levering/transport av dyr skal sikre at transportøren ikke kommer inn i husdyrrom og at besetningens eget personell ikke går inn på dyrebilen eller tilbake fra dyrebil til husdyrrommet uten bytte av klær og skotøy. I tillegg må ei slik sluse hindre at dyr ikke kan returnere til husdyrrommet.
Webforedrag om praktiske løsninger for smittebeskyttelse v/knut Ingolf Dragset
BRSV og BCoV
En samlet storfenæring igangsatte høsten 2016 en felles nasjonal dugnad for å redusere utbredelsen av de to virussjukdommene Bovint Respiratorisk Syncytialvirus (BRSV) og Bovint Coronavirus (BCoV).
Mange besetninger opplever dette som utbrudd av hoste eller diare som spres mellom besetninger. Kontrollprogrammets bekjempelse av BRSV og BCoV har hatt som mål å redusere utbredelsen av RS-virus (lunger) og Coronavirus (tarm og lunger) hos storfe.
Kalv med luftveissykdom. Foto: Eiliv Kummen.
Kontrollprogrammet bygger på to hovedprinsipper; bedre smittebeskyttelse i storfebesetningene generelt og kartlegging av smittestatus i den enkelte besetning. Ved kontrollprogrammets start ble det beregnet at sykdommene kostet norsk storfenæring opp mot 150 millioner kr i året.
De viktigste smitteveiene er livdyr og «fjøsvandrere» som veterinærer, inseminører, dyretransportører og naboen. Vi har hatt disse sjukdommene i Norge i mange år. Å la smitten spre seg relativt fritt i norsk storfepopulasjon, medfører store kostnader og redusert dyrevelferd.
Selv om disse to sjukdommene er virusinfeksjoner, blir de ofte behandlet med antibiotika, dels på grunn av usikker diagnostikk i felt, dels på grunn av bakterielle følgeinfeksjoner. Å fortsette kontrollprogrammet gir bedre produsentøkonomi, bedre dyrehelse, bedre dyrevelferd og et viktig bidrag til lavere antibiotikaforbruk.
Program mot BRSV/BCoV ved omsetning av storfe
Mange produsenter er usikre på hvordan man skal håndtere BRSV og BCoV. Prøver av kvigemelk eller blodprøver fra kalv, viser om det har vært smitte i besetningen siste halvår. Ei "GRØNN" prøve forteller oss at kvigene eller kalvene aldri har vært infisert av virus. Ei "RØD" prøve forteller at dyrene en eller annen gang har hatt virusinfeksjon, men ikke om de er smittebærende nå.
Besetninger med rød status kan sende dyr til slakt på normal måte. Det kan også fortsatt selges livdyr fra annen rød besetning besetning, men status skal være kjent for slakteri, eventuell annen livdyromsetter og kjøper, slik at det kan gjøres nødvendige smittebeskyttelsestiltak. Dyr fra «røde» og «grønne» besetninger skal ikke stå på samme bil og ha mulighet til å smitte hverandre. Innkjøp av livdyr fra røde besetninger vil gi besetningen status som "Rød".
"Grønne" besetninger som er på fellesbeite med felles melking sammen med "Røde" besetninger, vil skifte status fra "Grønn" til "Rød". Ved å ta ny prøve ca. 1 måned etter at dyrene er tatt hjem fra beite, vil besetningen kunne bli "Grønn" igjen.
Kontrollprogrammet ble avlsuttet ved utgangen av 2022 og gikk da over i driftsfase. Dette innebar at kostnadene for analyse av prøver (BRSV/BCoV) tilfalt produsentene fra og med 1.1.2023.
Les om videreføring av Kontrollprogrammets aktiviteter på Animalia sine nettsider.
