Klimakua NRF

Lesetid: ca 2 min

NRF-kua spiller en sentral rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslipp i norsk landbruk. Gjennom målrettet avlsarbeid, ny teknologi og bærekraftig ressursbruk, jobber vi for å skape en mer miljøvennlig ku som produserer både melk og kjøtt med lavere utslipp.

Rød NRF-ku som står på beite og ser mot fotografen. Landskap og blå himmel med skyer i bakgrunnen.
Gjennom målrettet avlsarbeid kan vi redusere metanutslipp samtidig som vi ivaretar de egenskapene som kjennetegner NRF-kua som ei frisk, fruktbar og robust ku med god produksjon. Foto: Els Korsten.

Avlsarbeidet med Norsk Rødt Fe (NRF) spiller en nøkkelrolle i reduksjonen av klimagassutslipp.

NRF-avlen bidrar til å nå klimamålene

Klimagassutslipp fra landbruket står for omtrent 8 % av Norges totale utslipp, og drøvtyggere bidrar med halvparten av dette. Landbrukets Klimaplan forplikter næringen til å redusere disse utslippene med 5 millioner CO2-ekvivalenter innen 2030. Ved å fokusere på egenskaper som reduserer utslipp per produserte enhet, bidrar NRF-avlen til å nå dette målet. Gjennom registrering av metanutslipp og fôropptak i norske melkekubesetninger, satser Geno på ei enda mer klimavennlig NRF-ku.

Avler for redusert utslipp

NRF-kua har en evne til å omdanne gras til høyverdig protein i form av kjøtt og melk som mennesker kan spise. Dette er en unik evne hos drøvtyggere, men den fører også til produksjon av gassen metan (CH4). Gjennom målrettet avlsarbeid kan vi redusere metanutslippene, samtidig som vi ivaretar de egenskapene som kjennetegner ei frisk, fruktbar og robust ku med god produksjon.

Avlsframgangen for Norsk Rødt Fe (NRF) er større enn noen gang

Et fremtidsretta avlsarbeid gjennom mange år

Allerede på 1970-tallet ble helse og fruktbarhet inkludert i avlsmålet for NRF. Den årlige avlsframgangen for disse egenskapene, men også ei mer effektiv ku generelt med høy melkeproduksjon, har resultert i færre tomdager, færre sykedager som reduserer produksjonen og ei ku som produserer både kjøtt og melk. Disse forbedringene bidrar til å redusere klimagassutslippet fra landbruket.

Ny teknologi i NRF-avlen

I 2019 tok Geno i bruk Greenfeed-teknologi for å registrere metanutslipp fra melkekyr. Denne teknologien, utviklet av det amerikanske selskapet C-Lock, gjør det mulig å måle individuelt metanutslipp flere ganger daglig med høy presisjon. Data fra 15 melkebesetninger på Østlandet og i Trøndelag har vist at variasjonen i metanutslipp kan forklares med både genetiske faktorer og miljøfaktorer. Metanmålerne er nå flyttet til besetninger som også registrerer individuelt fôropptak, noe som vil gi innsikt i sammenhengen mellom metanutslipp og fôreffektivitet.

Registrering av metanutslipp og fôropptak vil bidra til å gjøre NRF-kua enda mer klimavennlig.

greedfeed550 (1).jpg
Automater som måler metanutslipp. Foto: Espen Solli.

Inkludere metanutslipp i avlsmålet til NRF

Foreløpige resultater viser god variasjon i metanutslipp mellom enkeltindivider, samt tydelige genetiske sammenhenger mellom metanutslipp, fôropptak og vektutvikling. Arvegraden for metanutslipp er beregnet til 0,39, noe som indikerer at 39 % av variasjonen er genetisk betinget. Videre arbeid vil fokusere på å dokumentere hvordan metanutslipp kan integreres i det totale avlsmålet for NRF, og sikre at dette arbeidet bidrar til en bærekraftig fremtid for norsk landbruk.

Hva har vi fått svar på så langt?

  • Foreløpige resultater viser god variasjon i metanutslipp mellom enkeltindivider
  • Det er tydelige genetisk sammenhenger mellom metanutslipp, fôropptak og vektutvikling.
  • På bakgrunn av innsamlet data har vi funnet en arvegrad på 0,39

Prosjekt "Klimasmart landbruk"

Prosjektet «Klimasmart landbruk» har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk.

I den forbindelse er nettsiden «100 løsninger – klimasmart landbruk» opprettet.

Relevante artikler: