Praktisk og sikkert
Alle dyr skal være fiksert eller oppbundet ved inseminering. Mangelfull oppbinding av dyr ved inseminering kan føre til situasjoner med økt fare for skade både på inseminør og bonde. Det er derfor nødvendig å ha gode løsninger som kan forebygge skade på både dyr og mennesker.
Begrenset bevegelsesmulighet
Under inseminering bør dyrets bevegelsesmulighet til sidene
begrenses. Dette kan løses ved faste eller midlertidige grinder. Har
man fangfront, kan flere dyr festes samtidig, noe som er en god
måte å begrense dyras sidebevegelser på.
Dyret må ikke kunne vri seg inn mot en vegg eller på annet vis presse inseminør eller bonde mot innredningen. Man bør også sørge for liten bevegelsesmulighet i lengderetningen. Dette unngås best ved bruk av fangfront, men også ved bruk av grime/tau.
Gevinsten med en godt tilrettelagt løsning i fjøset er stor.
Inseminøren bruker mindre tid og dyret som skal insemineres slipper å stå oppbundet lenger enn nødvendig. Dette gir mindre stress for alle involverte, i tillegg til bedre resultater og god sikkerhet.
I det følgende finner du eksempler på løsninger som både inseminør og bonde har gode erfaringer med. Selv om mange av disse eksemplene beskriver tekniske løsninger som er planlagt i nybygg, kan de fleste av løsningene også tilpasses i eksisterende driftsbygninger.
Fangfront mot fôrbrett
Fangfront gir en enkel og skånsom fiksering av dyr. Fangfront bør planlegges i alle binger og spesielt for aldersgrupper av dyr som håndteres mye. Det er en fordel å utstyre hele bingefronten med fangfront. Det bør minst være like mange fangfronter som antall dyr i bingen. Det bør for eksempel være fangfront i binger for kviger i alderen 12-18 måneder og i løsdrift for både melkekyr og kjøttfe.
Det kan være en fordel å sette inn fangfront til yngre kviger også, slik at de venner seg til å stå fiksert.
Utskilling av brunstige kviger ved melking
I store dyregrupper, er det ofte en utfordring å fange og sette fast individer som skal behandles eller insemineres. Mange velger derfor å skille ut dyra i forbindelse med melking.
Utskillingsbingen bør plasseres inn mot det øvrige løsdriftsarealet. Grind eller port for utskilling kan være manuell eller også fjernstyrt fra melkegrava. Dyr som skal insemineres kan også styres automatisk inn i utskillingsbingen etter besøk i melkerobot.
Utskillingsbingen bør være utstyrt med fangfronter mot fôrbrettet, og det bør være egen personåpning i innredningen som gjør det enkelt for veterinær og inseminør å komme inn i bingen. Det bør være spylepunkt for vask av støvler ved utgangen fra bingen. Av hygieniske grunner er dette særlig viktig hvis utgangen er mot forbrettet.
Dyra i utskillingsbingen kan bli værende der i flere timer før de slippes tilbake til flokken. Det er derfor spesielt viktig å legge vekt på miljøet. Utskillingsbingen må være lys og trivelig, utstyrt med god og tørr liggeplass, og det må være tilgang til fôr og vann.
Personåpning
I kvigebinger og i løsdriftsavdelingen, bør det være en enkel passasje i hele bingefrontens høyde. Åpningen må være så smal at dyra ikke kommer ut. I en avdeling med voksne kyr er en åpning på omlag 35 cm passende, mens det for kviger bør trekkes fra et par cm. Vær oppmerksom på at en personåpning av denne typen gjør at fangfronter på hver side av åpningen ikke kan betjenes med samme håndtak. Ved alle personåpninger bør det være spylepunkter.
Alternative løsninger for inseminering i løsdrift
For noen vil det være aktuelt å inseminere i løsdrifta, for eksempel i liggebåsene. Dette er ikke en optimal løsning med tanke på andre løse dyr og høydeforskjellen mellom inseminør og kua. Hvis høydeforskjellen gjør at arbeidsstillingen blir krevende, bør ikke kua insemineres i liggebåsen. Man kan eventuellt legge til rette med en stødig pall eller annen form for oppbygging.
Hvis man velger å inseminere i løsdrifta er det viktig at dyrene blir lokalisert før inseminøren kommer slik at det ikke går bort unødig tid.
Fikseringsboks til kviger og kjøttfe
I mange ammekufjøs er det ikke fangfronter. En fikseringsboks kan være et godt alternativ ved inseminering og drektighetskontroll. Boksen plassers slik at dyra lett kan jages gjennom boksen som har åpning og lukking både i front og i bakkant.
Fronten i fikseringsboksen står åpen til dyret har plassert hodet i åpningen. Deretter låser den seg automatisk. Boksen må også ha et stengsel bak slik at dyret verken kan rygge eller sparke bakover. Stengslet bak må være så lavt at det ikke hindrer arbeidet med inseminering og drektighetsundersøkelse. Fikseringsboks er også en god løsning i større kvigebinger uten fangfronter. Boksen er transportabel og kan flyttes til beite og innhegninger ute ved behov.
Inseminering på beite
Inseminering i beitesesongen kan være en utfordring. En transportabel fôrhekk med fangfront), kan være en god løsning. Denne kan transporteres dit det er ønskelig, og man kan fiksere flere dyr samtidig. Dette er alltid en fordel for å unngå store sidebevegelser ved inseminering eller undersøkelse av dyret. Av sikkerhetsmessige hensyn, er det viktig at dyrene ikke er fastlåst i fangfonten uten tilsyn.
Føde-/behandlingsbinge
Forskrift om hold av storfe stiller krav om minst én binge per påbegynte 25 kyr til bruk ved kalving, inseminering og behandling av dyr. I større besetninger kan det være riktig å spesialisere bingene i større grad.
Vær også klar over at én binge per 25 dyr i praksis oppleves som for lite i de aller fleste driftsopplegg, spesielt der en har konsentrert kalving. Er kalvingene samlet til en 2-3 måneders periode, bør det ikke være mer enn ca. 12-14 kyr per binge. Slike binger kan gjerne være fleksible slik at de i praksis etableres ved behov.
Ved kombinasjonsbruk av én binge til både syke og friske dyr, er det alltid en risiko for smitte. Det er derfor ekstra viktig med renhold og god hygiene i slike binger, særlig før den brukes til fødende dyr.
