1. Alvorlig børbetennelse opptrer oftest i løpet av de to første ukene etter kalving. Det skjer en enorm oppvekst av bakterier i børen. Kua får høy feber, blir allment påkjent og det kommer illeluktende rødlige flytninger fra kjønnsåpningen. Lidelsen har et kort forløp der behandling fører til helbredelse i løpet av få dager, eller kua dør som følge av toksiner produsert av bakteriene.
2. Børbetennelse forekommer mer vanlig i en mildere form og opptrer mest hyppig de første åtte ukene etter kalving. Kua er som regel ikke påkjent og har heller ikke feber. Det vil i de fleste tilfeller ses rødbrun, gul eller grålig utflod. Børen vil ha en fortykket vegg, og det vil ta lengre tid før børen får sin «normale» størrelse etter kalvingen.
3. Pyometra er betegnelsen på en tilstand der børen fylles med puss. Børen blir forstørret og børveggen blir tynn. I tidlige stadier vil det være bakterier til stede i børen, men etter hvert blir det kun sterilt puss tilbake. Kua er vanligvis ikke allment påkjent. Man vil kunne observere flytninger med jevne mellomrom.
Årsaker – disponerende faktorer ved børbetennelse
Oppvekst av vanlig forekommenede bakterier i børen er den direkte årsaken til børbetennelse. Det vil i forbindelse med kalving som nevnt alltid bli en viss oppvekst av bakterier. Når disse ikke elimineres av immunforsvaret og fysiologiske forhold, kan børbetennele bli resultatet.
Alle faktorer som disponerer for tilbakeholdt etterbyrd disponerer også for børbetennelse. Den generelle hygiene- og helsetilstand når det gjelder infeksjoner i besetningen vil være av særlig betydning. Børbetennelse kan også oppstå uten at dyra har hatt tilbakeholdt etterbyrd.
Hvilken betydning har børbetennelse?
Alle former for børbetennelse vil kunne virke negativt inn på fruktbarheten, men alvorlighettsgraden på betennelsen har mye å si for utfallet. I de alvorligste tilfellene vil kua vanskelig kunne bli drekitg igjen, mens de mildere former kun resulterer i forlenget kalvingsintervall ved at brunstsyklus forsinkes eller ved at det er nødvendig med flere inseminasjoner før drektighet oppnås.
Hvordan behandles børbetennelse?
Hvilken behandling som velges avhenger av alvorlighetsgraden og må vurderes av veterinæren som foretar undersøkelsen.
1. Den alvorlige børbetennelsen krever behandling, ofte for å berge kuas liv. Det er mest aktuelt med generell antibiotikabehandling og eventuell symptomatisk støttebehandling i tillegg.
2. Alminnelig børbetennelse er behandlet på mange måter. Det er diskutabelt hvilken metode som er best. Både lokal behandling med antibiotika i børen og børskyllinger har vært og er vanlige metoder. Effekten varierer imidlertid, og antibiotikabehandling lokalt krever tilbakeholdelse av mjølka i flere dager. Etter hvert er kanskje brunstindusering den mest anvendte og anerkjente metode. Brunst medfører at børen gis mulighet til selvrensing. Uten behandling vil det også forekomme selvhelbredelse i mange tilfeller.
3. Pyometra krever behandling. Det er vanlig å gi en brunstframkallende behandling som gir børen mulighet til å tømmes for puss. Gjentagende behandling kan være nødvendig.
Generelt om behandling av tilbakeholdt etterbyrd og børbetennelse
Veterinæren som undersøker dyret må i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilken behandling som er hensiktsmessig. Generelt kan man anbefale å la veterinæren foreta en seksuell helsekontroll av alle kyr 6-8 uker etter kalving. Spesielt viktig er det at dyr som har hatt tilbakeholdt etterbyrd, flytninger og urent slim blir undersøkt. Eventuel behandling vil kunne bli iverksatt på et slikt tidspunkt at kyrne kan bli drektige til normal tid igjen.
