Fruktbarhet hos NRF-kua

Lesetid: ca 2 min

I mange land har drektighetsresultatene etter inseminasjon vist en betydelig nedgang i løpet av de siste 30-40 årene. Dette er ikke tilfellet i Norge hvor vi snarere har hatt en bedring i løpet av samme tidsperiode.

Den gode fruktbarheten hos Norsk Rødt Fe (NRF) er bekreftet gjennom en rekke forsøk i ulike land.

Rene NRF-kyr og krysninger mellom NRF og Holstein har i slike forsøk vist bedre evne til å bli drektige enn for eksempel renrasede holsteinkyr. Dette har sammenheng med at avlsdyr i Norge helt siden 1970-tallet er valgt ut med vekt på at de skal ha god fruktbarhet.

I andre land har evnen til å produsere melk vært dominerende i avlsarbeidet. Siden det er en negativ arvelig sammenheng mellom evnen til å produsere melk og evnen til å reprodusere seg, er det viktig å velge ut avlsdyr som er gode på begge egenskaper. De land som ikke har tatt hensyn til dette har opplevd en betydelig nedgang i fruktbarheten. Dette er en av flere grunner til at vi opplever en betydelig interesse for NRF-kua i mange land, og at sædeksporten øker.

En kalv i året

Også i Norge opplever en del bønder utfordringer med å få kalv i kyrne. De fleste produsenter har som mål å få en kalv i året per ku, og mange vil dessuten at kvigene skal kalve om lag to år gamle. Det tilsier at kviger og kyr må vise god brunst til normal tid og at de blir drektige etter inseminering. Siden drektighetstiden for NRF-dyr er om lag 281 dager, innebærer dette at kyrne må bli drektige igjen rundt 80-90 dager etter kalving og at kvigene må ta seg med kalv når de er 14-16 måneder gamle. De aller fleste dyr har naturlige forutsetninger for å kunne oppfylle disse kravene.

Ikke-omløpsprosent

Ut fra insemineringsrapporter og data fra husdyrkontrollen kan vi overvåke fruktbarheten til både kyr og okser i Norge. Ulike mål på fruktbarhet kan for eksempel avleses til enhver tid for besetninger, et område eller for hele landet.

Et mål på fruktbarhet i en besetning, et område eller for hele landet er ikke-omløpsprosent (I.O.-%). Dette er en prosentvis andel av dyr som er inseminert kun en gang og som ikke har blitt inseminert på nytt (omløp) innen en viss tid, for eksempel etter 28 eller 56 dager. De fleste av dyrene som ikke registreres med omløp vil da være drektige. En høy ikke-omløpsprosent tyder på at fruktbarheten er god.

 

Fruktbarhet i fjøset

Boka «Fruktbarhet i fjøset» er først og fremst skrevet for produsenter og alle som har sitt arbeid i fjøset.

01633_Fruktbarhet_i_fj_set.jpg

Boka går grundig gjennom relevante tema som brunst, brunstkontroll, inseminering og drektighet. I tillegg tar den for seg fruktbarhetsproblemer og  forebygging og hjelpemidler og verktøy.

Boka  er skrevet av Per Gillund, fagsjef reproduksjon i Geno, Arne Ola Refsdal, tidl. forsker og rådgiver på fruktbarhet og helse i Geno og Knut Karlberg, professor i husdyrreproduksjon ved Norges veterinærhøgskole.