Nesten alle nykalva kyr er i negativ energibalanse. Det vil si at de bruker mer energi enn de får i seg gjennom fôret. Dette skyldes relativt dårlig grovfôropptak i starten av laktasjonen, kombinert med høgt energiforbruk til mjølkeproduksjon. Førstegangskalvere er spesielt utsatt siden de fortsatt bruker energi til vekst. Tannfelling er også med på å forverre situasjonen. Godt kvigeoppdrett med store, robuste kviger er viktig både for fruktbarhet og avdrått.
Regelmessig holdvurdering og styring av holdet er viktig for god fruktbarhet og helse. NRF-kua har god evne til å mjølke av holdet, og må derfor ha et visst fettdepot tilgjengelig for forbrenning etter kalving. For feite kyr ved kalving eller for stort tap i hold etter kalving er negativt for fruktbarheten.
Det er viktig at kvigene er i middels hold (3,0-3,75) ved inseminasjon. Studier Geno har gjennomført viser at dette gir best drektighetsprosent.
Se også instruksjonsvideoer om holdvurdering v/Per Gillund her
Holdet ved kalving bør vanligvis ligge på 3,25–3,75. Feite kyr med holdpoeng over 4 har ofte større problem med fôropptaket etter kalving. Evnen til å ta opp tørrstoff er normalt vesentlig redusert de første 10–12 ukene etter kalving. Fedme vil forsterke dette problemet.
Det er forskjellige årsaker til at feite kyr har dårligere fôropptak enn kyr i middels hold. Store fettmengder i bukhulen begrenser vommas størrelse, og dette hemmer fôropptaket hos feite kyr. Dessuten er fedme og stor mobilisering av kroppsfett uheldig for kuas stoffskifte og hormonbalanse. Stor opphopning av fett i levra er også en uheldig konsekvens. Slik ubalanse har negativ innvirkning på fôropptaket og øker dessuten risikoen for sjukdom og fruktbarhetsproblemer etter kalving.
Fruktbarhet
NRF-kua har vanligvis svært god fruktbarhet, men kyr som er ekstra feite ved kalving og/eller som har stort holdtap etter kalving, bruker gjennomsnittlig lengre tid til første brunst og har lettere for å løpe om. Eggstokkcyster og behandling for brunstmangel og symptomløs omløping viser seg å være hyppigere hos slike kyr.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Hovedårsaken til disse problemene er at energiunderskudd etter kalving resulterer i lave blodsukkerverdier og andre forskyvninger i stoffskiftet. Disse forandringene virker uheldig inn på hormonbalansen hos kua. Dette forsinker gjenopptakelse av eggstokkfunksjonen og påvirker modningen av eggblæra, eggløsningen og kvaliteten og overlevelsesevnen til den befruktede eggcella (embryo).
Hos de fleste kyr vil første eggløsning og gjenopptakelse av normal seksualsyklus etter kalving skje først 1–2 uker etter at vekttapet har stoppet og holdet er stabilt eller økende. Først da er kua i energibalanse. Langvarig holdtap vil derfor forlenge tida fram til første brunst.
Eggcellene trenger lang modningstid i eggstokken (minimum 60 dager) før eggløsningen. Dersom den første del av modningen skjer i en periode med energiunderskudd og holdtap, vil det produseres egg av dårlig kvalitet. Egga blir ikke modne hvis dekningen på energi er for lav. Dette er naturens måte å sørge for at dyr som ikke har tilstrekkelig fôrtilgang ikke bruker energi på å få avkom. Dette kan resultere i flere omløp, både fordi slike egg i mindre grad befruktes, men særlig fordi mange av de eggcellene som befruktes ikke overlever (tidlig embryodød). Det er derfor 50% mindre sannsynlighet for drektighet etter 1.inseminering etter kalving ved stort holdtap sammenlignet med lite holdtap.
Helse
Negativ energibalanse etter kalving kan lett føre til ketose. De fleste kyr vil få ketose ved et underskudd på 3 FEm eller mer over litt tid. Blodsukkernivået (glukose) vil synke og acetonnivået i blodet vil øke som følge av fettnedbrytningen.
Ikke alle kyr i en slik tilstand blir klinisk sjuke. En del vil stå med det vi kaller subklinisk (skjult) ketose. Dette er en «snikende» sjukdom som kan virke negativt på ytelse og fruktbarhet. Noen dyr vil utvikle sterk grad av fettlever, en tilstand som i enkelte tilfeller kan være livstruende.
Mjølkefeber er hyppigere hos feite kyr. Overvektige dyr restitueres dessuten seinere og trenger flere behandlinger for å bli friske. Slike kyr er mer utsatt for alvorlige muskelskader og andre komplikasjoner. Årsaken ligger til dels i at nedsatt fôropptak hos feite dyr resulterer i dårligere opptak av kalsium.
Generell belastning på stoffskiftet er en annen årsaksfaktor. Større frekvens av langliggere med komplikasjoner skyldes til dels dyrets tyngde og påkjente konstitusjon.
Feite kyr har større risiko for fødselsvansker, tilbakeholdt etterbyrd og børbetennelse. Årsakene er flere. Stress, nedsatt immunforsvar og dårligere muskelaktivitet i børen, regnes som viktige faktorer. Nedsatt immunforsvar regnes også som en årsak til at feite dyr er mer utsatt for mastitt første tida etter kalving. Jurtråte og sår mellom jur og lår er en viktig årsak hos kviger. Beinlidelser, særlig forfangenhet hos kviger, og løpedreining ser en også hyppigere både hos overvektige og ekstra tynne kyr.
