I begynnelsen utgjorde melkeytelse den største delen av avlsmålet (ca 70 %), i tillegg var utmelkingshastighet, kjøtt og eksteriør med.
Kjøtt har hatt en relativt stabil vekt i avlsmålet gjennom alle år, men med størst vekt tidlig på 1980-tallet. På 1970-tallet ble fruktbarhet inkludert og noen år senere ble helseegenskapene tatt med. Disse fikk gradvis større vekt på bekostning av melkeytelse.
Ulike bruksegenskaper har gjennom hele perioden vært inkludert og har til sammen utgjort omkring 20-25 prosent av avlsmålet. Disse har vært jur, bein, lynne og utmelkingsegenskaper.
Kalvingsegenskaper (kalvingsvansker og dødfødsler) har vært inkludert med lav vekting siden slutten av 1970-tallet. Dissse egenskapene har lav frekvens i NRF-populasjonen, og målet har vært at de skal vektlegges nok til at frekvensen ikke øker avlsmessig sett.
Vektlegging av egenskapene i avlsmålet for NRF fra 1960-2020.
