Formålet med eksteriørvurderingene er å danne grunnlaget for en avlsmessig forbedring av kuas funksjonalitet og bruksegenskaper. Det er registreringer fra Nordic Classification som brukes som fenotyper i avlsverdiberegningene. Eksteriørvurderingen gjøres av avlsrådgivere.
Jur
Målet er at juret skal være enkelt å melke og fungere godt i automatiske melkestyringssystemer. Juret skal ikke hemme dyret i å bevege seg og det skal ikke ha en utforming som lett gir skade og går ut over jurhelsen.
Det beregnes avlsverdier for 11 ulike juregenskaper. Ni av disse inngår i samla avlsverdi, i tillegg til en samleindeks for jur og spener.
Juregenskaper som registreres
Juregenskapene vurderes på en skala fra 1 til 9. Det settes poeng for ti jur- og speneegenskaper. I tillegg registreres eventuelle ekstraspener.
Jurfeste framme
Det vurderes hvordan festet er mot framkanten av juret mot buken. Det gis 9 poeng hvis juret er festa langt framme på buken og jevnt festa i hele bredden framme.
Jurfeste bak, bredde
Bredden på jurfestet vurderes der hvor bakjuret er festet til «speilet». Det gis 9 poeng når bredden på jurfestet har samme størrelse eller er breiere enn juret lenger nede.
Jurfeste bak, høyde
Høyden på jurfestet bak vurderes i forhold til avstanden mellom setebeinsknoken og hasespissene. Det settes 9 poeng hvis festet er 10 cm eller høyere enn midt mellom setebeinsknoken og hasespissene.
Jurbotn, midtband
Midtbandet vurderes midt mellom bakspenene. Det gis 9 poeng hvis kløften mellom bakspenene er minst 7 cm.
Jurdybde
Jurdybden vurderes ved å se på avstanden mellom jurbotn og haseleddet. Det gis 3 poeng hvis jurbotn er på samme nivå som hasen.
Jurbalanse
Det laveste punktet på bakjuret sammenlignes med punktet der framspenene er plasserte på framjuret. Det settes 5 poeng hvis bakjuret og framjuret er på samme nivå.
Spenelengde
Lengden på framspenene vurderes og poeng settes i forhold til gjennomsnittlig lengde for førstekalvskyr. Det settes 9 poeng hvis lengden er 7 cm eller mer.
Spenetykkelse
Spenetykkelsen vurderes i midten på framspenene og i forhold til gjennomsnittlig tykkelse for førstekalvskyr. Det settes 9 poeng når spenetykkelsen er 3 cm eller mer.
Speneplassering framme
Framspenenes plassering på jurkjertelen vurderes. Det settes 5 poeng hvis spenene er plasserte midt på hver sin jurkjertel (jurets fjerdedel).
Speneplassering bak
Bakspenenes plassering på jurkjertelen vurderes. Det settes 4 poeng hvis bakspenene er plasserte midt på hver sin jurkjertel (jurets fjerdedel).
Ekstraspener
Summen av eventuelle marispener, mellomspener og sammenvokste spener registreres.
Bein
Det blir beregnet indekser for fem egenskaper:
- Beinstilling
- Kodeledd
- Hasevinkel
- Hasekvalitet
- Beinbygning
Beinstilling, kodeledd og hasevinkel inngår i beinindeksen. Hasekvalitet og beinbygning inngår ikke i beinindeksen, men inngår i samlet avlsverdi.
Beinstilling
Denne egenskapen vurderes bakfra, der man ser på linjene fra hasene til klauvene. Når disse linjene er parallelle, er beinstillingen korrekt. Hvis hasene er tett ved hverandre blir luftrommet mellom hasene betydelig mindre enn mellom klauvene. Hvis avstanden er større mellom hasene enn mellom klauvene er dyret «hjulbeint».
Kodeledd
Egenskapen vurderes på bakbeina og beskriver graden av å være steil eller mjuk i kodene. Høy indeks for kodeledd gir steile koder.
Hasevinkel
Hasevinkel inngår ikke i samleindeksen for bein og klauver. Dette fordi middelet ligger svært nært optimalverdien. Hasevinkel vurderes fra siden. Den optimale hasevinkelen er mellom 150-155 grader. En større vinkel betyr at hasen er rett, mens en mindre vinkel betyr at hasen er kroket.
Hasekvalitet
Hasekvalitet vurderes både bakfra og fra siden av kua. Det tas ikke hensyn til hasens beinbygning (fin/grov). Egenskapen vurderes på en skala fra 1 (svært væskefylt) til 9 (tørr).
Beinbygning
Beinbygningen vurderes på bakbeina. Her vurderes beinbygningens tykkelse og bredde både bakfra og
fra siden på en skala fra 1 (Svært grov) til 9 (svært fin).
Kryssretning
Vinkelen mellom setebeinet og hoftekammen blir målt på en skala fra 1 til 9, fra utpreget vipp (1) til svært hellende (9). Hvor utpreget vipp er definert som setebeinet er 4 cm høyere enn hoftekammen og svært hellende er definert som setebeinet er 12 cm lavere enn hoftekammen.
Krysshøyde
Måles ved overgangen mellom fremre del av krysset og hoftekammene og oppgis i centimeter. Det beregnes indekser for egenskapen, men krysshøyde inngår ikke i samla avlsverdi.
Kroppsdybde
Kroppsdybden måles som lengden mellom ryggraden og bunnen ved det bakerste ribbeinet. Den blir målt på en skala fra 1 til 9, hvor 1 er smal og 9 er dyp.
Melketype
Melketype vurderes utfra ribbeinas retning og åpenhet. Retningen bedømmes fra siden av kua. Med åpenhet menes hvor stor avstand ribbeina sitter og
hvordan de runder.
Hvis ribbeina peker skrått bakover mot juret, og er svært lang og åpen, betegnes kua som utpreget
melketype og det gis 9 poeng. Hvis ribbeina er vanskelig å se, kua er grov og ribben lukket, er kua
ingen melketype og det gis 1 poeng.
Det beregnes indekser for egenskapen, men melketype inngår ikke i samla avlsverdi.
Overlinje
Overlinjen omfatter kam, rygg og lend. Egenskapen vurderes på en skala fra 1-9, der 1 er veldig svak/svai, 7 er rett og 9 er krom. 7 er den optimale poengsummen for denne egenskapen. Det beregnes indekser for egenskapen, men overlinje inngår ikke i samla avlsverdi.
Voksenvekt
Egenskapen voksenvekt er levendevekt for utvokste kyr.
Levendevekt registreres ikke rutinemessig i Kukontrollen. Det er en sterk sammenheng mellom slakteegenskapene (slaktevekt, slakteklasse og fettgruppe) og levendevekt. Vi beregner derfor voksenvekt på dyr ut ifra slaktedata, korrigert for alder, antall drektigheter o.l. ved slaktetidspunktet. Disse beregnede levendevektene danner så grunnlag for beregning av en indeks for levendevekt.
Her finner du manual for eksteriørvurdering (Nordic Classification)
